Vi skal endelig bli foreldre!!

Jeg er i sjuende himmel,dette har vi ventet så lenge på!
Ventetiden har vært lengre enn lengst men i går kunne vi endelig komme med den nyheten flere som har fulgt vår historie har ventet på,jeg er endelig blitt gravid og det uten hjelp fra sykehuset.
Bare 3 uker før vi skulle begynne med oppstart til prøverør satt nemlig frøet og jeg kunne gladelig ringe til fertilitetsklinikken for å avbestille oppstarten.Men det er en annen historie jeg ska komme tilbake til.

I dag er jeg 12+5,altså 12 uker og 5 dager på vei.
Vår termindato akkurat nå er 12.september men den blir mer ekstakt i neste mnd på 20.ukers kontroll♥


Et lite tilbakeblikk:
Jeg fant ut at jeg var gravid i uke 5 og sjokket var så stort at jeg husker jeg sto på badet å skalv for meg selv mens tårene rant i uendelige baner! 
Jeg hadde hatt en rar følelse etter jul men var så redd for at dette var såkalte tulle-symptomer,altså at jeg innbilte meg det. 
Jeg sov og sov hele uken etter nyttårsaften og jeg var så EKSTREMT sulten døgnet rundt.
Jeg ble svimmel av ingenting,brystene var vonde,jeg var i ekkel form på morgenen og jeg sovnet rundt 22-tiden hver eneste kveld.
Da den månedtlige "tanta" uteble begynte håpet å stige og 3 dager etter,rett før et jobbintervju,mannet jeg meg opp å tok en test.
Det tok to sekunder og testen var så positiv som den bare kunne ha blitt,så jeg var ikke tvil!
Det var ikke enkelt å være på et intervju en time etterpå for å si det slik;-) 
Jeg holdt det hemmelig for min kjære og dro rett til kjøpesentret like ved,etter intervjuet for å kjøpe en pappa-gave til han.
Jeg endte opp med et par små baby-sko som jeg pakket inn sammen med testene.



(For det skal sies at jeg tok en test til da jeg kom hjem,og 6 tester til i de påfølgende dagene for å virkelig innse at jeg hadde blitt gravid)

Rett før middag fikk han pakke opp gaven og han ble mildt talt sjokkert! Vi lo og gråt om hverandre,overlykkelige om at dette endelig hadde skjedd.
Vi visste jo godt at dette enda kunne ende galt,men vi ville at foreldre og søsken skulle få vite det snarest mulig.

Resten av kvelden brukte vi til å dra til begge foreldrene mine,ringe og sitte på Skype med Tom`s foreldre og bror for å fortelle nyheten.De ble så glade for oss alle sammen,gledestårene ble det mange av;-)

Kvalmen kom mer og mer og i uke 6 ble kvalmen så intens at det var bare å holde sengen.
Ikke spesiellt heldig siden jeg akkurat hadde begynt i ny jobb.

Det ble spying hver eneste morgen,kvalme 24 timer i døgnet og jeg fikk til slutt problemer med å holde på noe mat og drikke.
I uke 8 ble det så ille at alt jeg fikk i meg kom opp igjen så legen sendte meg rett nedover til sykehuset for å få væske intravenøst.



Det var en befrielse å få hjelp til å komme inn på rett spor igjen.Jeg hadde tatt av to kilo men etterhvert som dagene gikk kom de på igjen.Jeg slet fremdeles med mat og etter å ha prøvd hvert et kjerringråd,medikamenter og naturmedisiner mot kvalme fikk mamma med meg til akupunktør  på Askim-klinikken i uke 10.

Allerede etter første gang kunne jeg kjenne forandring og selv om jeg enda sliter med en del kvalme og brekninger har akupunkturen hjulpet meg mye! Jeg skal dit for femte gang nå på torsdag og jeg merker forbedring for hver gang.
Det er nå først jeg endelig kan begynne å stå opp for å gjøre noe småtteri i heimen og virkelig nyte graviditeten.

Applaus til de gravide som er dårlige i 9 mnd`er,håper virkelig jeg slipper unna det.
Men,selvfølgelig er all kvalme og spying og alt som følger med verdt det til slutt,ikke missforstå meg! 

All kreditt går også til min fantastiske kjæreste,den kommende pappaen,som virkelig har gjort alt i sin makt for at jeg skal ha det bra.Han har holdt håret mitt mens jeg har spydd,servert meg frokost på sengen hver eneste morgen,laget middager hver eneste dag og holdt styr på alt i hjemmet

---

I går var vi på ultralyd igjen for å se at den lille har det bra.

Den hadde det kjempeflott der inne i magen♥
Den hadde ti fingre,ti tær og en hjerterytme på 168 slag i minuttet.
Det var veldig rørende å se nurket vårt sprelle og sparke der inne,en fantastisk følelse!


Så nå gleder vi oss til resten,vi kan knapt vente til h*n er her.
Tenk,at om bare 6 mnd`er kan jeg endelig kalle meg for en mamma;-)
Og det beste av alt er at så mange venninner er gravide også,så vi gleder oss til trilleturer sammen i høst♥
Det var dagens gla`nyhet!
Masse mere kommer...