Et halvt år!

I går ble lillejenta vår 6 mnd allerede!
Hjelp,hvor blir tiden av? 

Den haster seg avgårde og jeg synes det bare var i går jeg lå på føden med henne i armene,helt overlykkelig og litt overrasket over at det ble en jente,jeg som trodde det skulle bli en gutt:-)
Men selv om jeg synes tiden har gått fort så har vi sannelig vært gjennom mye som nybakte foreldre også,tar bilder hver dag og prøver bare å nyte tiden.
Mie ble dårlig på søndag som var og holdt det gående hele natten.
Når vi sto opp på mandag morgen  kunne jeg glimte noe hvitt i gommene så det var ikke rart at hun hadde vært urolig.
Om det er en talgkjertel som dukker opp rett før tennene kommer eller om det er ei tann er noe uvisst enda,den har ikke tittet helt frem enda så vi må bare smøre oss med tålmodighet....

tennene kommer vell tidsnok.
Med tenner så vet jo de fleste at det blir litt styr.

Kroppen reagerer og i vårt tilfelle så reagerte Mie med å få feber og være i uggen form.Hun har hatt opp mot 39 i feber i flere dager men gradvis blitt bedre igjen,etter pleie i form av paracet,mye vann,dentinox,sukkervann og kalde desserter.

Nå er hun som normal igjen,eller nesten iallefall...
Hun har fått lakenskrekk (igjen) så når klokken nærmer seg midnatt gråter hun i ett sett og det eneste som duger er å ligge inntil brystet til mammaen!
Snakk om å være utspekulert!
Nuvell,kampen om å få henne i egen seng og få henne til å sove der over natten må nok taes opp igjen,vanedyr disse små.
Men så er det noe med at man må huske å kose seg ekstra godt med førstemann også da,mens det bare er en kid å tenke på...Jeg kjenner jeg er litt splitta om den saken der men hodet mitt skjønner godt at vi har igjen for det selv ved å holde henne i sin egen seng selv om det er veldig koselig å ha henne inntil seg;-)